Det gamle rådet om å ikke legge alle eggene i én kurv er fortsatt et av de beste rådene i investering. Ett selskap kan få problemer du ikke kunne forutse: en regnskapsskandale, et mislykket prosjekt, en ny konkurrent eller en endring i regulering. Eier du mange selskaper, betyr ett slikt tilbakeslag lite for helheten.
To typer risiko
Selskapsspesifikk risiko
Dette er risikoen knyttet til det enkelte selskapet: ledelsen, produktene, gjelden og konkurrentene. Denne risikoen kan i stor grad spres bort ved å eie mange selskaper, fordi problemene i ett selskap sjelden rammer de andre samtidig.
Markedsrisiko
Dette er risikoen for at hele markedet faller, for eksempel ved en finanskrise, en kraftig renteoppgang eller en global nedtur. Denne risikoen kan ikke spres bort ved å eie flere aksjer i samme marked. Den kan bare reduseres ved å ha deler av formuen i andre aktiva, eller ved å investere mindre i aksjer.
Hvor mange aksjer er nok?
Forskning og praktisk erfaring viser at mye av den selskapsspesifikke risikoen forsvinner med rundt 15–30 aksjer, så lenge de er fordelt på ulike bransjer. Gevinsten ved hver ny aksje blir mindre jo flere du har. Går du fra én til ti aksjer, reduseres risikoen kraftig. Går du fra 30 til 40, merker du lite.
Men antallet alene sier lite. Ti aksjer i ti ulike bransjer gir bedre spredning enn 20 aksjer der halvparten er oljeselskaper.
Spredning på flere nivåer
| Nivå | Eksempel på god spredning | Typisk feil |
|---|---|---|
| Selskaper | 15–30 selskaper | Én eller to aksjer utgjør mer enn halvparten |
| Bransjer | Energi, finans, industri, forbruk, teknologi og helse | Mange aksjer i samme bransje |
| Land og regioner | Norge, Norden, Europa, USA og fremvoksende markeder | Bare norske aksjer |
| Valuta | Eiendeler i flere valutaer | Alt i kroner |
| Tid | Kjøp jevnlig over tid | Alt investert på ett tidspunkt |
Den norske utfordringen
Oslo Børs er en relativt liten børs, og den er tungt vektet mot noen få sektorer: energi, finans, sjømat og shipping. Mange av disse selskapene påvirkes av de samme forholdene, som oljeprisen, rentenivået og kronekursen. En portefølje med bare norske aksjer kan derfor være mer konsentrert enn antallet aksjer tilsier.
Dette er også grunnen til at mange norske investorer kombinerer norske aksjer med globale indeksfond. Fondene gir bred spredning på tvers av land og bransjer til lave kostnader.
Korrelasjon: hvordan aksjene beveger seg sammen
Korrelasjon måler hvor mye aksjene beveger seg i takt. To oljeselskaper har høy korrelasjon: når oljeprisen faller, faller begge. Et oljeselskap og et dagligvareselskap har lavere korrelasjon. Spredning virker best når aksjene i porteføljen ikke reagerer likt på de samme hendelsene.
For mye spredning?
Det går an å spre for mye. Eier du 80 enkeltaksjer, blir det vanskelig å følge med på dem alle, og porteføljen vil i praksis oppføre seg som en indeks, men med høyere kostnader. Vil du ha så bred spredning, er et indeksfond ofte enklere og billigere.
Slik hjelper AksjeNet
Porteføljeanalysen på AksjeNet viser hvordan porteføljen din er fordelt på sektorer og enkeltaksjer, hvor konsentrasjonsrisikoen er størst, og hvilke posisjoner som trekker ned. Det gjør det lettere å se om spredningen er så god som du tror.