Sjømat er en av Norges største eksportnæringer, og oppdrettslaks står for det meste av eksportverdien. For investorer betyr det at Oslo Børs har et utvalg av sjømataksjer som knapt finnes på noen annen børs: fra verdens største lakseoppdretter til mindre, regionale selskaper og nye aktører innen landbasert oppdrett.
Lakseaksjer oppfører seg likevel annerledes enn de fleste andre aksjer. Denne guiden forklarer hvorfor, hva som faktisk driver kursene, og hvordan du kan sammenligne selskapene.
Hvorfor lakseoppdrett er en spesiell bransje
En laks bruker rundt tre år fra rogn til den er klar for slakt: omtrent ett år i settefiskanlegg på land og ett til to år i merder i sjøen. Det betyr at produksjonen som slaktes i år, ble bestemt for flere år siden. Når etterspørselen stiger, kan ikke oppdretterne raskt produsere mer.
I tillegg er veksten begrenset av regulering og biologi. Myndighetene bestemmer hvor mye fisk hvert selskap kan ha i sjøen, og utfordringer med lus og sykdom gjør at ingen kan øke produksjonen ubegrenset. Tilbudet av laks vokser derfor sakte, mens prisen må ta det meste av justeringen når etterspørselen endrer seg. Resultatet er en bransje med høye marginer i gode år og store svingninger i inntjening og aksjekurs.
Hva som driver lakseaksjene
Lakseprisen
Lakseprisen er den viktigste enkeltfaktoren. Siden kostnaden per kilo er forholdsvis stabil på kort sikt, slår endringer i prisen nesten direkte inn på resultatet.
Et forenklet regneeksempel (ikke faktiske tall): Et selskap produserer laks til en kostnad på 70 kroner per kilo. Får det 80 kroner per kilo, er marginen 10 kroner. Stiger prisen til 90 kroner, dobles marginen til 20 kroner, selv om prisen bare økte med 12,5 prosent. Denne effekten kalles driftsmessig gjeldsgrad, og den forklarer hvorfor aksjene reagerer kraftig på prisbevegelser.
Prisen følger også et sesongmønster. Den er ofte høyest om våren og forsommeren, når slaktevolumene er lave, og lavere på høsten, når mye fisk når slaktevekt. Statistisk sentralbyrå publiserer eksportprisen for fersk laks hver uke.
Valuta spiller også inn. Laks selges i stor grad til Europa og prises i euro, så en svak krone gir høyere inntekter målt i kroner for norske oppdrettere.
Biologi
Lakselus, sykdommer, alger, maneter og høye sjøtemperaturer kan gi økt dødelighet, behov for kostbare behandlinger og tvungen tidlig slakting. Tidlig slaktet fisk er mindre og oppnår ofte lavere pris. Biologiske problemer rammer derfor både volum, kostnad og pris samtidig, og forskjellen mellom selskapene her er en av de viktigste årsakene til at noen tjener langt mer per kilo enn andre.
Regulering og skatt
Oppdrett i Norge krever tillatelser, og hver tillatelse gir rett til en maksimal mengde fisk i sjøen. Gjennom det såkalte trafikklyssystemet deles kysten inn i 13 produksjonsområder. Annethvert år vurderes hvordan lakselus påvirker villaksen i hvert område: grønne områder kan få vokse, mens røde må redusere produksjonen. Hvor et selskap har sine tillatelser, har derfor stor betydning for vekstmulighetene.
Fra 2023 ble det innført grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 25 prosent, i tillegg til ordinær selskapsskatt. Skatten reduserte lønnsomheten for oppdrett i Norge og viste hvor stor politisk risiko sektoren har. Regulering og skatt i landene der selskapene driver, er derfor noe du bør følge med på.
Kostnader
Fôr er den største kostnadsposten, og fôrprisen påvirkes av råvarer som soya, fiskemel og fiskeolje. I tillegg kommer kostnader til lusebehandling, transport og bemanning. Kostnad per kilo er det tallet som best viser hvor effektivt et selskap drives, og det rapporteres i kvartalsrapportene.
Selskapene på Oslo Børs
De største sjømatselskapene skiller seg mest på hvor de driver og hvor mye av verdikjeden de kontrollerer.
| Selskap | Hvor de driver | Særtrekk |
|---|---|---|
| Mowi | Norge, Skottland, Chile, Canada, Irland, Færøyene og Island | Verdens største lakseoppdretter, med egen fôrproduksjon og videreforedling |
| SalMar | Midt- og Nord-Norge, og Island gjennom Icelandic Salmon | Stor norsk oppdretter som også satser på havbruk til havs |
| Lerøy Seafood Group | Nord-, Midt- og Vest-Norge | Oppdrett, eget fiskeri og stor distribusjon av sjømat |
| Austevoll Seafood | Norge og internasjonalt | Holdingselskap som er største eier i Lerøy og har pelagisk virksomhet |
| Bakkafrost | Færøyene og Skottland | Høy grad av integrasjon, inkludert egen fôrproduksjon |
| Grieg Seafood | Rogaland og Finnmark | Oppdretter med vekt på norske regioner |
| Måsøval | Midt-Norge | Mindre oppdretter med base på Frøya |
Mowi ASAMOWI202,60 NOK−0,6 %BEHOLD
SalMar ASASALM544,50 NOK−1,2 %BEHOLD
Lerøy Seafood Group ASALSG41,60 NOK−0,1 %SELG
Austevoll Seafood ASAAUSS81,30 NOK−0,5 %BEHOLD
PF BakkafrostBAKKA433,60 NOK−0,3 %BEHOLD
Grieg Seafood ASAGSF22,70 NOK−1,6 %SELG
Måsøval ASMAS37,80 NOK−0,3 %BEHOLDKurser fra siste sluttkurs. Signalene er modellbaserte, ikke anbefalinger.
Island og landbasert oppdrett
Flere mindre selskaper gir eksponering mot nye områder eller nye produksjonsformer. Icelandic Salmon og Arctic Fish driver oppdrett på Island, der næringen fortsatt er i vekst. Salmon Evolution og Andfjord Salmon produserer laks på land, som i stor grad unngår lakselus, men krever store investeringer og har høyere energikostnader. Disse selskapene er ofte i en tidligere fase, og risikoen er tilsvarende høyere.
Icelandic Salmon ASISLAX58,00 NOKBEHOLD
Arctic Fish Holding ASAFISH24,00 NOK−1,6 %SELG
Salmon Evolution ASASALME3,110 NOK+1,0 %BEHOLD
Andfjord Salmon ASANDF27,50 NOK−2,1 %SELGKurser fra siste sluttkurs. Signalene er modellbaserte, ikke anbefalinger.
Slik vurderer du en sjømataksje
Når du sammenligner selskapene, er det særlig seks forhold som er verdt å se på:
- Kostnad per kilo sammenlignet med konkurrentene. Lav kostnad gir god margin også når prisene faller.
- Slaktevolum og vekstplaner. Hvor mye regner selskapet med å slakte de neste årene, og hvor kommer veksten fra?
- Biologisk status. Dødelighet, lusenivå og antall behandlinger rapporteres jevnlig og sier mye om risikoen.
- Geografi. Hvilke produksjonsområder og land selskapet driver i, og hvordan regulering og skatt ser ut der.
- Prisoppnåelse. Hvor nær spotprisen selskapet faktisk får betalt. Fastpriskontrakter demper både opp- og nedsiden.
- Gjeld og utbytte. Sjømatselskaper har ofte høyt utbytte i gode år, men utbyttet kan kuttes raskt når marginene faller.
Neste steg
- Se hele kurslisten for Oslo Børs med dagens kurser og signaler.
- Analyser porteføljen din og se hvor mye du har i én sektor.
- Alle selskaper på Oslo Børs A–Å