Når du får utbytte eller selger aksjer med gevinst, skal du betale skatt. Men ikke av hele beløpet. Skjermingsfradraget sørger for at den delen av avkastningen som tilsvarer en risikofri rente, er skattefri. Tanken er at bare avkastning ut over det du kunne fått uten risiko, skal skattlegges som aksjeinntekt.
Fradraget beregnes automatisk for aksjer som er registrert i Norge, men det er nyttig å forstå hvordan det fungerer. Det påvirker hvor mye skatt du faktisk betaler, og når.
Hvem får skjermingsfradrag?
Skjermingsfradrag gjelder for personlige aksjonærer, altså privatpersoner, og omfatter:
- aksjer, både børsnoterte og unoterte
- egenkapitalbevis i sparebanker
- aksjedelen av aksjefond og kombinasjonsfond
- innskudd på aksjesparekonto
Aksjeselskaper får ikke skjermingsfradrag. De skattlegges etter fritaksmetoden i stedet.
Slik beregnes fradraget
Fradraget for et år er skjermingsgrunnlaget multiplisert med skjermingsrenten.
- Skjermingsgrunnlaget er i hovedsak det du betalte for aksjene, kostprisen, pluss eventuell ubrukt skjerming fra tidligere år.
- Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet i januar etter inntektsåret, basert på en risikofri rente. For inntektsåret 2025 er renten 3,6 prosent. Renten for 2026 fastsettes i januar 2027.
Fradraget tilordnes den som eier aksjen ved utgangen av året. Kjøper du en aksje i desember, får du altså skjerming for hele året. Selger du den før nyttår, får du ikke skjerming for det året.
Regneeksempel: utbytte
Du kjøpte aksjer for 100 000 kroner tidlig i 2025 og fikk 5 000 kroner i utbytte i løpet av året.
| Uten skjerming | Med skjerming | |
|---|---|---|
| Utbytte | 5 000 kr | 5 000 kr |
| Skjermingsfradrag (100 000 × 3,6 %) | – | 3 600 kr |
| Skattepliktig utbytte | 5 000 kr | 1 400 kr |
| Skatt (× 37,84 %) | 1 892 kr | 530 kr |
Den effektive skattesatsen på 37,84 prosent kommer av at aksjeinntekt multipliseres med oppjusteringsfaktoren 1,72 i 2025 og 2026, og deretter skattlegges med 22 prosent.
Ubrukt skjerming tas med videre
Får du mindre utbytte enn skjermingsfradraget, går ikke resten tapt. Ubrukt skjerming legges til skjermingsgrunnlaget og tas med til neste år, for samme aksje. Den kan brukes mot fremtidig utbytte, eller mot gevinst når du selger aksjen.
Eksempel: Eier du en aksje som ikke betaler utbytte, bygger det seg opp ubrukt skjerming år for år. Når du selger med gevinst, trekkes den oppsamlede skjermingen fra gevinsten før skatt.
Hva skjer når du selger?
Ved salg kan ubrukt skjerming trekkes fra gevinsten. To regler er viktige:
- Skjermingen kan ikke skape eller øke et tap. Selger du med tap, får du fradrag for tapet, men ubrukt skjerming kommer ikke i tillegg.
- Skjermingen følger aksjen. Ubrukt skjerming på én aksje kan ikke brukes mot gevinst på en annen. Selger du alle aksjene i et selskap, faller gjenværende ubrukt skjerming bort.
Skjerming på aksjesparekonto
På aksjesparekonto beregnes skjermingen ut fra innskuddet på kontoen, ikke for hver enkelt aksje. Fradraget kan ikke være større enn skattepliktige uttak og utbytte samme år, men ubrukt skjerming tas med videre. Det betyr at skjermingen på ASK først og fremst får betydning når du tar ut mer enn du har satt inn, eller når du mottar utbytte.
Skjerming på fond
For aksjefond og kombinasjonsfond gjelder skjermingen aksjedelen av fondet. For den delen av et kombinasjonsfond som er renter, gis det ikke skjerming, og avkastningen skattlegges som vanlig kapitalinntekt.
Kilder
- Skatteetaten: aksjonærmodellen
- Nordnet: hva er skjermingsfradrag
- Nordnet: hva er oppjusteringsfaktor