Tenk deg at du starter med 60 prosent i aksjer og 40 prosent i rentefond. Etter et par gode år på børsen utgjør aksjene 70 prosent. Porteføljen har blitt mer risikabel, uten at du har tatt et aktivt valg. Faller aksjemarkedet nå, rammes du hardere enn du hadde planlagt.
Det samme skjer innad i aksjeporteføljen. En aksje som har steget kraftig, kan ende opp med å utgjøre en stor del av porteføljen, slik at hele resultatet avhenger av ett selskap.
Hvorfor rebalansere?
- Kontroll på risikoen. Rebalansering holder risikoen på det nivået du har valgt.
- Disiplin. Du selger litt av det som har steget mest, og kjøper av det som har gjort det svakere. Det motvirker fristelsen til å jage vinnere.
- Mindre konsentrasjon. Ingen enkeltaksje får vokse seg så stor at den dominerer porteføljen.
Rebalansering handler først og fremst om risiko, ikke om å øke avkastningen. I perioder der én del av markedet stiger lenge, kan rebalansering gi lavere avkastning enn å la porteføljen ligge.
Metodene
| Metode | Slik fungerer det | Fordel | Ulempe |
|---|---|---|---|
| Faste tidspunkter | Rebalanser for eksempel én gang i året | Enkelt og forutsigbart | Kan rebalansere når det ikke trengs |
| Terskel | Rebalanser når en andel avviker med for eksempel fem prosentpoeng | Handler bare når det betyr noe | Krever at du følger med |
| Nye penger | Bruk innskudd og utbytte til å kjøpe det som har blitt for lite | Ingen salg, lave kostnader | Virker sakte hvis porteføljen er stor |
Mange kombinerer metodene: de sjekker porteføljen én gang i året, men rebalanserer bare hvis avviket er stort nok, og bruker nye innskudd til å justere underveis.
Et eksempel
Målet ditt er like mye i fem aksjer, 20 prosent i hver. Etter et år har én aksje steget så mye at den utgjør 32 prosent, mens de andre utgjør 17 prosent hver. Med en terskel på fem prosentpoeng er grensen nådd for den største aksjen. Du kan da selge en del av den og fordele beløpet på de fire andre, eller bruke nye innskudd til å kjøpe de fire andre til fordelingen er tilbake.
Kostnader og skatt
Hver handel koster kurtasje, og på vanlig aksjekonto utløser salg med gevinst skatt. Hyppig rebalansering kan derfor koste mer enn den gir.
På aksjesparekonto kan du selge og kjøpe uten at det utløser skatt, så lenge pengene blir stående på kontoen. Det gjør ASK godt egnet for porteføljer som rebalanseres jevnlig.
Hvor ofte?
Det finnes ikke ett riktig svar, men for de fleste private investorer er én gang i året, eller når fordelingen har drevet mye, tilstrekkelig. Å rebalansere hver måned gir sjelden bedre resultat, men gir flere handler og høyere kostnader.
Rebalansering i AksjeNet
Porteføljeanalysen i AksjeNet viser hvordan porteføljen er fordelt på sektorer og enkeltaksjer, hvor konsentrasjonen er størst, og hvilke posisjoner som trekker ned. Modellporteføljene på AksjeNet rebalanseres etter faste regler, og du kan se alle transaksjonene som er gjort.
Neste steg
- Se hvordan porteføljeanalysen fungerer
- Se hvordan modellporteføljene rebalanseres
- Les om diversifisering